Rasmus da...

Katter er ganske envise, og Rasmus er ikke noe unntak. Denne uka har det värt mye av "Det Rasmus ikke vil". Som vetrinär, tabletter og hundebesök. Vetrinär besöket gikk ganske smertefritt, vis man ser bort fra fresing, bitting, kloring, masse pels, mjauing og avslutte det hele med å slå etter vetrinären da han lukket döra på buret. Man kan jo forstå at det ikke lett å holde seg når noen sjekker kroppen fra labb til hode. Da mener jeg overalt.. Et år til neste gang...

I dag var det dags for ormkur. Det er vansklig. han spytter ut den med en gang. Men så kom vi på at vi kunne smöre den inn med smör, og da var det ikke så lett. Så nå har Rasmus pille nr en av tre i magen. I morgen er utfordringen på ny. Er vel kanskje på tide at vi klarer dette selv, når vi til nå har tilfeldigvis lagt kurene til helger som mine foreldre passer han....

Rasmus er en herlig katt, så lenge det er på hans premisser. Så lenge vi ikke löfter han, er mye gjort....eller hva Cathrine???